Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




torsdag 6. august 2015

Når én blir til flere

"Du? Har du en kos jeg kan få?" Jeg så på Busteliten.
"Nei. Det er tomt," svarte han. Det hender visst at det er det.
"Du fikk den siste av meg i går da du sa natta til meg."
"Det var jo synd, da," sa jeg.


"Men? Vil du ha en av meg, da?" 
Busteliten tittet på meg og smilte stort. "Ja!"
"Mamma? Vet du hva? Når jeg får en kos, så blir den kosen til mange koser!"
"Ungen min! Så flott! Sånn er det med koser. Vil du ha en på den andre kjaken også?"
"Nei takk." 

Det er jammen godt vi har koser, og at vi kan dele på dem.
Og - heldigvis for Busteliten, så går mammaer aldri tom for koser,
så da kan han få påfyll. Når det passer ham.

Ha en fin torsdag!


5 kommentarer:

Anonym sa...

Ironisk at du er så i mot å vise ansiktet til barna dine, samtidig som du deler deres tanker på denne måten. Synes dette er verre.

Bustenellik sa...

Det skal du få lov til å mene, men jeg lurer litt på begrunnelsen din?
Dette er jo bare en liten, hverdagslig samtale som på ingen måte utleverer barnet.
Forøvrig legger jeg ikke ut bilder av barna mine i sosiale medier der jeg selv opererer med fullt navn heller, og de hverdagssamtalene jeg publiserer her eller på Instagram er veldig ofte redigert litt for ikke å utlevere barna fullt ut. Det er dessuten ikke uten grunn at jeg ikke skriver under fullt navn.
Du er i din fulle rett til å være uenig med meg, men det ville være interessant å høre en begrunnelse på hvorfor du mener dette er verre. Kanskje kan jeg da bli enda flinkere til å beskytte barna mine! Å sensurere dem helt vekk er ikke noe alternativ da de er en stor og naturlig del av livet mitt, men gode og konstruktive innspill er alltid godt å ta med på veien!

Petrus og Petrine sa...

Jeg setter pris på de hyggelige betraktningen du deler jeg. Sånn apropos det over, jeg deler litt bilder, men historiene kan vøre fiktive.. Men, tilbake til innlegget. Hos oss er det alltid koser til meg og pappaen, men så er det noen det alltid er tomt for, - og vi lar det være slik, selv om det er trist for de som alltid kommer når det er utsolgt....

Ha gode dager,

Bustenellik sa...

Takk for hyggelig tilbakemelding, Petrine :-)
Jeg har et veldig bevisst forhold til hva jeg velger å publisere og ikke. Det er også bakgrunnen for at jeg skriver under pseudonym, slik at jeg kan anonymisere familien vår best mulig. Jeg har vurdert det slik at gjennom bilder der barna mine er gjennkjennelige, så har de et ansikt. Gjennom og beskrive dem her under Busteliten og Bustekrøllen, så kan ikke hverdagsbetraktningene knyttes like sterkt til person som et eventuelt bilde ville ha gjort. Men, som nevnt over, hender det også i stor grad at samtalene og gullkornene redigeres noe, slik at det ikke krysser grensen til privat.
Hvordan andre velger å gjøre får være opp til den enkelte, og jeg legger meg ikke opp i hva andre gjør, men at det er viktig å ha en bevissthet i forhold til det man deler er jeg overbevist om. Så lenge man kan begrunne det man gjør ovenfor barnet den dagen det kommer og spør, så er det greit enten man gjør det på den ene eller andre måten, tror jeg :-)
Og med det sagt, så er det veldig hyggelig å lese dine innlegg også. Fiktivt eller ikke ;-)
Ha en super dag!

Anna sa...

Jeg syns du deler på en kjempefin måte! Syns hverdagsbetraktningene dine er supergode og hjertevarme, slett ikke utleverende! Hadde jeg møtt barna dine på gaten hadde jeg ikke kjent de igjen og ikke kan navnene søkes opp på internett..

Related Posts with Thumbnails